Brev til Billedkunst. Publisert i nr 1-2018
Etablerte kunstnere i mindre byer og i distriktene er ofte bosatt på egen eiendom og noen velger å bygge et anneks på egen tomt i stedet for å leie atelier i en vilkårlig bygning. Det er ingen motsetning mellom et slikt valg og andre kunstneres ønske om atelierfelleskap, men økonomisk avveining og tilgang på atelier spiller en stor rolle.
Idealistiske eiendomsinvestorer som ser verdien av at kunstnere på et utviklingsområde kan tiltrekke seg en større kulturnæringskjede, må man etterhvert lete lenge etter. Enda lenger må man lete etter de som ser verdien i å subsidiere det svakeste leddet i en kulturnæringskjede med differensierte utleiepriser.
Byutviklingstrenden hvor bykommuner og investorer i en form for samarbeid ønsker å oppgradere utvalgte områder vil nesten alltid være profittbasert og de vil ikke se verdien i rimelige kunstnerverksteder. Ved oppgradering av slitte bygninger og bydeler, er fasade og miljø viktigere enn innhold for å skape vekst og tilflytting. Byantikvaren har ofte en stor jobb med å overbevise sin oppdragsgiver om det historiske aspektet ved ulke objekter i en bydel. En oppgradering med kulturhistoriske, antikvariske føringer kombinert med store merkostnader ved bruksendring fører til investeringsbudsjett som dessverre ikke gir noen grunn til å subsidiere svake leietakere med enkle verkstedbygg.
I Oslo og til dels i de andre storbyene presses kunstnerne og atelierbyggene stadig lenger og lenger ut i periferien som følger av eierovertakelser og andre prisforhold leietakerne ikke kan styre.
Med bakgrunn i denne utviklingen er det viktig å ha en målrettet plan framover som kan bremse denne utviklingen og sikre kunstnerne verksteder og langsiktige stabile forhold innenfor normal jobbreiseavstand.
Atelierbehov har vært kartlagt både nasjonalt og lokalt det siste tiåret. Konklusjonene har vært nedslående men oppfølging av tiltak har variert. Fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere har aldri prioritert dette området på nasjonalt nivå, derfor har det vært opp til kunstnermiljøene selv å ta tak i dette.
Byer som Stavanger, Drammen og Fredrikstad har i den senere tid etablert nye atelierbygg hvor man i det minste kan håpe på langvarige stabile leieforhold. Behovet for egnede verkstedlokaler er veldig viktig og man kan argumentere for at det er minst like viktig som kunstnerlønningen, og at dette henger svært nøye sammen i en sårbar kunstnerøkonomi.
Den finske kunstnerorganisasjonen har lenge hatt en egen atelierstiftelse som eier og administrerer en rekke atelierbygg særlig i hovedstaden, samt en rekke gjesteatelier i inn- og utland. Stiftelsen har to årsverk inkl. daglig leder og leier i hovedsak ut til medlemmer til et akseptabelt subsidiert prisnivå. Stiftelsen inngår avtaler om kjøp av oppussingsprosjekter med kun noen få års mellomrom. Dette er en ordning som de har prioritert og klart i Finland men ikke her i landet. Det må ikke bli for sent å tenke framtidsrettet.
Fredrikstad 29. januar 2018
Tor-Magnus Lundeby
